Norge står overfor en demografisk utfordring med et økende antall eldre som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Dette valget har både fordeler og utfordringer, som illustreres av to ferske rapporter som belyser hvor dårlig forberedt mange eldre er på å leve i egne boliger i alderdommen. Problemet er at mange av dagens eldre ikke har tilrettelagt hjemmene sine for alderdommen, noe som potensielt kan få alvorlige konsekvenser både for den enkelte og samfunnet.
Ifølge OsloMet-studien viser det seg at nesten halvparten av eldre over 75 år, som enten selv har en funksjonsnedsettelse eller bor med noen som har det, ikke har gjort tilpasninger i hjemmet. Dette til tross for at mange ønsker å bli boende hjemme. Et overraskende funn fra studien er at en betydelig del av de eldre ikke ser behovet for å tilpasse boligen til egen funksjonsnedsettelse, noe som kan tyde på at de undervurderer fremtidige behov for tilpasning. Å bo i en bolig som ikke er tilrettelagt kan redusere livskvaliteten og gjøre det vanskeligere for kommunen å tilby hjemmebaserte tjenester.
I et intervju med NRK uttalte helseminister Ingvild Kjerkol at vi alle må ta mer ansvar for egen alderdom, blant annet ved å planlegge bedre for den dagen vi kanskje trenger tilrettelegging i hjemmet. Som en del av regjeringens “Bo trygt hjemme”-reform, som ble lansert i 2023, er målet å legge til rette for at flere eldre kan bo hjemme lenger. Dette kan imidlertid ikke oppnås uten at flere boliger tilpasses alderdom, noe som krever både økonomisk og praktisk støtte fra samfunnet.
Hva er aldersvennlig bolig
En aldersvennlig bolig defineres som en bolig som er tilpasset beboerens helsesituasjon og funksjonsevne. Ofte innebærer dette fjerning av terskler, installasjon av håndtak og tilgjengelighet til alle funksjoner på ett plan. Imidlertid er det mange som bor i boliger hvor slike tilpasninger ikke er gjort. Ifølge forskerne ved OsloMet kan mangelen på tilpasninger få store konsekvenser. Det er vanskeligere og dyrere for kommunen å tilby helsehjelp i hjem som ikke er tilrettelagt. Dette forsterker behovet for at boliger enten må tilpasses tidlig eller at eldre vurderer å flytte til mer passende boliger før behovet blir akutt.
Det er også store forskjeller mellom by og bygd når det gjelder eldre og deres boligsituasjon. Eldre i urbane områder flytter oftere til boliger som er bedre tilrettelagt, mens de som bor i spredtbygde områder ofte forblir i boliger som er lite egnet. Tilbudet av aldersvennlige boliger er generelt større i byer, noe som gjør det lettere for eldre der å finne en passende bolig.
Les mer om flyttehjelp for pensjonister.
Flytt mens du kan
Maja Flåto, en av forskerne bak OsloMet-rapporten, understreker at en viktig lærdom er at eldre bør flytte før funksjonsevnen svekkes ytterligere. Mange eldre undervurderer hvor stor belastning det kan være å flytte sent i livet, både mentalt, fysisk og økonomisk. Flåto oppfordrer derfor til at eldre bør vurdere å flytte til en mer egnet bolig så tidlig som mulig.
Tidligere studier har vist at noen eldre flytter etter fylte 60, men svært få flytter etter fylte 80. Dette er en utfordring fordi det blir stadig vanskeligere å gjennomføre flytting jo eldre man blir, og hvis man først har mistet funksjonsevne, kan det være for sent å finne en passende bolig. Undersøkelsen fra OsloMet viser at mange av de som flytter, flytter til boliger som de opplever som tilgjengelige, ofte i urbane områder.
Økonomiske barrierer og manglende informasjon
En annen faktor som hindrer eldre i å tilrettelegge boligen er økonomiske barrierer. For noen er kostnaden ved å tilpasse boligen for høy, og mange opplever det som upraktisk å gjøre store endringer. Forskerne peker også på manglende informasjon som en medvirkende faktor. Mange eldre vet ikke hvilke hjelpemidler som finnes eller hvilke muligheter de har for økonomisk støtte til å tilpasse boligen. Kommunene kan spille en viktig rolle ved å informere eldre om tilgjengelige løsninger og støtteordninger, og tilby bistand i prosessen med å tilrettelegge boliger.
Forskerne anbefaler en rekke tiltak for å møte disse utfordringene. Dette inkluderer kartlegging av behovene blant eldre i ulike kommuner, bistand med informasjon og hjelpemidler, samt økonomisk støtte til de som har behov for dette. Videre anbefales det å legge til rette for et velfungerende boligmarked som tilbyr aldersvennlige boliger, spesielt i spredtbygde strøk hvor tilbudet av slike boliger er svært begrenset.
Ansvar for egen alderdom
Helseminister Kjerkol har uttalt at alle må ta større ansvar for egen alderdom. Dette handler ikke bare om å tilpasse boligene, men også om å tenke langsiktig og være forberedt på eventuelle fremtidige helsemessige utfordringer. Å bo trygt hjemme i alderdommen er et viktig mål for mange, men det krever planlegging og bevissthet rundt hvilke grep som må tas for å sikre en god bosituasjon.
“Bo trygt hjemme”-reformen er et forsøk på å møte noen av de utfordringene samfunnet står overfor når det gjelder eldres boligsituasjon. Men selv med politiske tiltak, må den enkelte være proaktiv og ta grep før utfordringene blir for store. Dette innebærer å være realistisk med tanke på egne helseutsikter og hvilke endringer som kan være nødvendige for å fortsette å bo hjemme.
