Svevestøv-sjokk på Norgescup

skydda

Undersøkelse avslørte at konsentrasjon av svevestøv i smøreteltet var fem ganger høyere enn «svært helsefarlig»-nivå.


– Hadde smøreteltet vært en industriarbeidsplass, hadde den trolig blitt stengt umiddelbart. Vi hadde en mistanke om det kunne være ille, men vi ble sjokkert over hvor galt det faktisk var, innrømmer Vegard Aune, daglig leder i HMS-bedriften Skydda Norge.

Skydda Norge har i mange år vært en nær samarbeidspartner med Norges Skiforbund for å skape et helsemessig, godt arbeidsmiljø for profesjonelle skismørere rundt landslagene i langrenn og skiskyting.

I forbindelse med et norgescuprenn for juniorer på i februar i år, gjorde Skydda og ventilasjonsfirmaet Camfil kontinuerlige målinger av luftkvaliteten i det offisielle smøreteltet gjennom flere døgn.

Målet var å få et klart bilde av hva slags luft smørere, trener, ledere og utøvere pustet inn når de befant seg i teltet.

Resultatet var oppsiktsvekkende.

– Direkte helsefarlig
-Folkehelseinstituttet opererer med en anbefalt grense på 15 mikrogram svevestøv pr. kubikkmeter luft. Alt over dette kan medføre helseproblemer. Skalaen har flere trinn, men går du over maksgrensen på 75 mikrogram, er det svært helsefarlig å puste. I smøreteltet på Åsen var det perioder der nivået lå på godt over 500 mikrogram (bilder: Sensor 1 og Sensor 2) og gjennomsnittet var flere ganger høyere enn det som er direkte helsefarlig, forteller Aune.

Det som imidlertid rystet Skydda-sjefen minst like mye, var den praktiske bruken av smøreteltet under rennhelga.

– I praksis fungerte teltet som smørebod, garderobe, oppholdsrom og kantine. Klær, mat og bager ble oppbevart ved siden av smørbukker og arbeidsstasjoner. Mens en del skismørere var flinke og beskyttet seg med åndedrettsvern når de preppet ski, kunne løpere og ledere sitte ubeskyttet noen få meter unna og spise brødskive eller slappe av, påpeker Aune – og fortsetter.

– Dette dreier seg naturligvis ikke om idioti og vond vilje, men derimot om manglende kunnskap. Svevestøvet legger seg i klær, mat og bager, og er like helsefarlig der. For å si det enkelt: hvis en løper var så heldig å ikke puste inn svevestøv direkte, fikk vedkommende det garantert i seg gjennom mat eller når en av skijakkene skulle tas på utenfor teltet.

Viktige tiltak
Smøreteltet, der målingen ble foretatt, var utstyrt med et enkelt ventilasjonssystem i tillegg til naturlig lufting i bunn og ender. Heftig bruk av såkalt rotorbørste gjør imidlertid støvkonsentrasjonen farlig tett.

– Rotobørsten er sånn sett den store synderen. Den virvler opp så mye støv at det er helsefarlig om man ikke gjør tiltak, forklare Vegard Aune.

HMS-eksperten har klare tanker om hva som må til for å komme det helsefarlige svevestøvet til livs:

Opprette egne telt – eller fysisk adskilte soner – som er forbeholdt skismørere med standarisert verneutstyr som f.eks. åndedrettsvern og beskyttelsesdrakt.
En tenkt inndeling kan være ett telt for børsting og sliping av ski, ett telt for festesmøring og ett telt som er beregnet for opphold/garderobe.
Teltene der skipreppingen foregår, må det legges opp til punktavsug ved smørbukker og arbeidsstasjoner.

Private smøreboder
Det er grunn til å tro at mange som smører ski i kjellere, garasjer og boder utsetter seg for den samme, farlige luftforurensing som ble funnet i smøreteltet. Til hjemmebruk gir Aune følgende råd:

– For enkeltpersoner vil den umiddelbart letteste løsningen være å ta i bruk åndedrettsvern tilpasset industribruk. Vi anbefaler også sterkt å ta i bruk smørjern og rotobørster med avsug. Dette gir umiddelbar effekt på luftkvaliteten i en liten smørebod. Resultatet fra stikkprøven vi utførte er såpass skremmende lesning, at til sjuende og slutt dreier dette seg om å redde liv.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.