Satsing på psykisk helse gir resultater for studentene

ensomhet

Hun hadde praktisk eksamen og hadde trukket oppgaven som innebar å legge inn en veneflon i hånden til Knut. Knut er riktignok laget av gummi og kan verken snakke eller puste, men når du står der og skal sette den kanylen helt riktig og to sensorer følger nøye med, da føles situasjonen i aller høyeste grad virkelig. Og ikke minst nervepirrende.


Og det var akkurat da, med kanylen i hånda, at USN-student Aina fikk den store skjelven.

– Jeg hadde aldri opplevd det før. Jeg hadde jo vært nervøs tidligere for fremføringer for eksempel, men jeg hadde aldri opplevd at hendene ristet sånn som de gjorde nå. Det kom veldig overraskende på meg.

Hendene skalv så mye at Aina ikke klarte å gjøre prosedyren. Hun strøk på eksamen.

Emneansvarlig for Aina sitt kull hadde fått tilbakemeldinger på at både Aina og flere med henne var så nervøse under praktisk eksamen at de ikke klarte å gjennomføre. Hun oppfordret studentene til å oppsøke psykolog gjennom helsetjenesten til Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN).

– Jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å tape. Vi går jo til legen hvis vi har vondt i armen, det bør være like selvsagt å oppsøke hjelp hvis du strever med noe psykisk, sier Aina.

Aina var hos SSN-psykologen tre ganger. «Nå skal du ta opp den koppen der, og så skal du skjelve så mye du klarer», sa psykologen. Aina løftet koppen. Hånden var helt rolig.

– Vi gjorde noen slike øvelser. I tillegg snakket vi mye om å ufarliggjøre situasjonen. Det var veldig fint å snakke med henne, det blir noe helt annet enn å snakke med venner og familie. De sier gjerne «dette klarer du» og «det kommer til å gå bra», og det er hyggelig, men det løser ikke problemet mitt med skjelving på eksamen. Psykologen fikk meg til å forstå at sensorene bare er vanlige mennesker, de ønsker også at jeg skal klare det. Jeg visste jo dette, men noen ganger trenger man å høre det.

Åtte uker etter første forsøk, var Aina klar for ny praktisk eksamen. Hun trakk samme oppgave som sist. Pulsen steg. Hun tok plass på stolen ved siden av sengen der Knut lå og holdt kanylen klar. Hendene begynte å riste.

– Jeg var usikker på om jeg hadde kommet borti noe slik at sprøytespissen ikke lenger var steril, så jeg bare kastet den i søpla og hentet en ny. Jeg ble først fortvilet, men så bare bestemte jeg meg. «Dette går bra, Knut», sa jeg, og plantet beina godt i gulvet. Nå klarer jeg det, tenkte jeg. Og så satte jeg den. Den gikk fint inn. Jeg skalv ingenting.

Da Aina litt senere på dagen fikk beskjed om at hun hadde bestått, måtte hun gå ut og gråte en skvett.

– Jeg er veldig glad for at jeg oppsøkte hjelp. Det finnes ikke en quick fix på den type plager, men man kan få noen verktøy og metoder som man kan bruke i ulike situasjoner. Det er utrolig nyttig. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde klart å stå på eksamen uten den hjelpen jeg fikk, sier Aina.

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) har siden i fjor styrket tilbudet sitt og opplever økt pågang fra studenter generelt. SSN har nå psykologer som dekker alle campusene til Universitetet i Sørøst-Norge, og det er nå totalt fire psykologer og fem samtaleterapeuter som tar imot studenter til samtaler. 

Satsingen har gitt resultater:

– I august i år hadde vi 100 flere samtaler enn i august i fjor, og i oktober hadde vi omtrent dobbelt så mange samtaler som i samme periode i fjor, sier psykolog i SSN, Kristin Maute. 

Hun mener at den økte pågangen ikke betyr at studentene har det verre i år enn i fjor, men at tilbudet er blitt utvidet, og ikke minst at det er blitt gjort kjent for studentene. 

– Tidligere var tilbudet lite kjent. Nå har vi klart å markedsføre det ute blant studentene, vi har blant annet vært ute i klassene og presentert oss, noe som også har ført til at studieveiledere og fagansatte hjelper studenter med å komme i kontakt med oss. I tillegg gjør den økte tilgjengeligheten til fagpersoner det mye lettere for studentene å oppsøke hjelp. 

Kristin Maute er glad for at så mange benytter seg av tjenesten. 

– De får hjelp med alt fra små plager til større, mer alvorlige ting. Det å gå til psykolog er heldigvis ikke lenger forbundet med skam, terskelen er ikke så høy for å ta kontakt. Det er veldig bra, da kan vi jobbe forebyggende, og studentene kommer ofte tidlig og får ryddet opp i ting før det utvikler seg til noe større og mer alvorlig, sier Maute.  


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.