Samlet inn koronasvar fra 150 000 nordmenn

gener blod

Bare noen få uker etter nedstengingen av Norge hadde et forskningsprosjekt allerede samlet inn enorme mengder covid-19-relatert data fra befolkningen.


12. mars stengte så å si hele Norge ned. Kun sju dager senere var den såkalte «Koronastudien» etablert som forskningsprosjekt, og innen begynnelsen av april hadde 115 000 nordmenn svart på det digitale spørreskjemaet. Per dags dato har prosjektet samlet inn 150 000 spørreskjemaer og 90 000 oppfølgingsskjemaer.

– Dette er store datamengder som har gjort det mulig å komme raskt i gang med å forske videre på blant annet ulik grad av symptomer og sykdom på koronasmittede, sier Gard Thomassen, underdirektør ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) på Universitetet i Oslo (UiO).

For å finne årsaken til at koronastudien kunne komme så raskt i gang, må vi gå tilbake til 2012. Da startet utviklingen av UiOs forskningsplattform for sensitive data ved USIT. 

Bakgrunnen for dette prosjektet var at universitetets forskere inntil da hadde måttet benytte fragmenterte og tidvis dårlige og usikrede IT-løsninger for å lage registre, samle inn data og ikke minst analysere og lagre data. 

Les også:  IVC Evidensia støtter opptreningen av hunder som skal snuse seg frem til Covid-19

– Disse systemene var ikke på nett, og manglet derfor gjerne muligheten for sikkerhetskopiering og systemoppdateringer. Samtidig begynte det for alvor å bli fart på storskala DNA-sekvensering av norske pasienter. Datamengder innen billedanalyse og videoanalyse var noe helt annet enn de eksisterende, fragmenterte «hobbyløsningene» kunne takle, forteller Thomassen. 

For å bøte på dette utviklet USIT en forskningsplattform som fikk navnet TSD, som står for «Tjenester for sensitive data», som skulle levere blant annet lagring og tungregning til forskningsprosessen. I 2018 ble TSD den nasjonale leverandøren av tungregning og mengdelagring. Dette skjedde gjennom Uninett Sigma, et statseid selskap som leverer tjenester og utstyr til forsknings-Norge.

Thomassen forteller at TSD i løpet av kort tid har blitt en svært populær forskningsplattform.

– TSD er vertskap for rundt 1000 forskningsprosjekt innen blant annet medisin, psykiatri, samfunnsvitenskap, økonomi og maskinvaredesign, og det legges til i snitt ett nytt prosjekt hver dag. TSD har også utviklet og står for administrasjon av en rekke apper for smarttelefon og tablet, sier han.

Les også:  IVC Evidensia støtter opptreningen av hunder som skal snuse seg frem til Covid-19

Eksempler på apper er persontilpasset medisinering for nyretransplanterte, ernæringsorienterte apper som bruker spillteori og kliniske apper for å muliggjøre og forbedre egenbehandling i forbindelse med oppfølgning av kreftpasienter, oppfølgning av graviditetskvalme med mer.

TSD har også et selvbetjent nettspørreskjema, Nettskjema.no, som er koplet med ID-porten for å muliggjøre sikker datainnsamling fra informanter. Våren 2019 lanserte TSD også det som muligens er Norges første digitale dynamiske samtykkeplattform. 

– Vi er sikre på at Nettskjema.no kunne bidra til å digitalisere og forenkle, og ikke minst sikre, en rekke publikumstjenester i skoleverket, helsevesen, staten og kommunesektoren. Vi håper og tror at UiO skal kunne levere slike tjenester uten for mange juridiske og avtalemessige utfordringer, fortsetter Thomassen.

Professor i informatikk Bendik Bygstad mener erfaringene fra utviklingen av TSD er overførbare også til andre sektorer, som det private næringslivet.

– For at bedrifter skal kunne skape arkitekturer som muliggjør innovasjon – det vil si ny bruk av digitale løsninger som gir verdi for forretning og kunder – kan ikke IT-avdelingen jobbe alene. Forretning og IT-ressurser må jobbe på en integrert måte, sier Bygstad.

Les også:  IVC Evidensia støtter opptreningen av hunder som skal snuse seg frem til Covid-19

Kanskje det mest omtalte prosjektet i TSD er Koronastudien ved Oslo universitetssykehus (OUS). Denne ble etablert like etter at Norge ble stengt ned den 12 mars. 

– USIT brukte bare 24 timer på å legge til rette for datainnsamling og lagring i TSD. Den raske publiseringen av prosjektet samt tilliten mellom helsepersonell og borgere i Norge, gjorde at 150 000 borgere etter kort tid hadde registrert seg i studien. Uten TSD ville dette simpelthen ikke vært gjennomførbart, sier Thomassen. 

Studien ble lansert så fort at Digitaliseringsdirektoratet ikke ble forhåndsvarslet om antatt høy belastning på signaturportalen.

– Dette medførte noe hikke de første dagene, men takket god dialog med direktoratet og deres underleverandør Posten ble dette raskt ryddet opp i, forteller Dagfinn Bergsager, gruppeleder og ansvarlig for Nettskjema i TSD. 

Arne Søraas, som er hjernen bak Koronastudien, forteller at den raske etableringen gjør at de allerede nå kan forske videre på mulige årsaker til ulik grad av symptomer og sykdom på koronasmittede.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.