Pesthåndbøker og magiske oppskrifter åpner porten til vikingenes urtehager

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Bøker om pestbekjempelse, trolldomsmanualer og gamle navneskikker er noen av kildene som tas i bruk når botanikere og språkforskere går sammen om å avdekke hvordan planter er blitt brukt gjennom tidene.


Det er en grå vintertorsdag i kjelleren på Oslo katedralskole, der vi finner en av Norges eldste vitenskapelige boksamlinger. En katalansk etnobotaniker, en nederlandsk-svensk førstelektor i botanikk og en norsk kunsthistoriker og filolog blir tatt imot av en av Norges fremste kjennere av gamle bøker om plantebruk og urtemedisin. Møtet markerer starten på et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt som skal gi oss ny kunnskap om plantebruk i vikingtid, middelalder og fram til i dag.

Ernst Bjerke er kurator og forvalter for Oslo katedralskoles historiske bibliotek. Han skaper tverrvitenskapelig begeistring når han åpner sitt skattkammer av historiske bøker som går helt tilbake til 1300-tallet.

Noen er håndskrevne, fra før boktrykkerkunstens inntog. Noen har magiske formler side om side med oppskrifter og farmakologiske råd om legende urter. De eldste illustrasjonene er stemplet inn for hånd, mens de nyere er blitt til ved hjelp av tresnitt eller kobberstikk. Mange av bøkene er rikelig utstyrt med eierens håndskrevne notater i margen. Og her finnes pressede plantedeler, enten lagt inn av bokens eier eller som en integrert del av utgivelsen.

– Mange av bøkene er utformet som praktiske manualer. De skulle hjelpe folk å overleve pesten, forteller Ernst Bjerke, som har skrevet bok om historiske plantebøker. Han synes det er interessant at all historisk litteratur om botanikk handler om praktisk bruk. Faget ble regnet blant de økonomiske disipliner fram til første halvdel av 1800-tallet. Da overtok taksonomi og systematikk som den korrekte og vitenskapelige tilnærmingen, og «bruksbotanikk» ble skjøvet i bakgrunnen.

Sjekker planter og bøker
Det er ingen tilfeldighet at deltakerne i forskningsprosjektet «People and Plants – Rediscovering and Safeguarding Nordic Ethnobotanical Heritage» har satt hverandre stevne på biblioteket til Norges eldste undervisningsinstitusjon.

– Vi skal kartlegge hvordan planter er blitt brukt i Norden fra vikingtiden og fram til i dag. Da er det helt sentralt å gå til de skriftlige kildene. Her kan vi lære om hvilke planter som vokste i Norden og hva de ble brukt til, forteller botaniker og førstelektor ved Naturhistorisk museum Anneleen Kool, som er prosjektleder for People and Plants.

Etter at hun kom fra Uppsala til Oslo i 2012, var hun sterkt delaktig i å planlegge og utforme vikinghagen i Botanisk hage. Den ble åpnet i 2014 og er en levende utstilling av omkring 150 arter som enten ble dyrket eller som vokste vilt og ble brukt av vikingene. Anlegget inneholder blant annet fargeplanter, fiberplanter, grønnsaker, korn og medisin- og krydderplanter.

– Et av poengene med Vikinghagen er nettopp at den skal danne utgangspunkt for formidling og forskning, slik som i dette tilfellet, forteller Kool.

– Vi dyrker mange medisinplanter. Men vi vet lite om når de forskjellige plantene kom til Norden, hva de ble brukt til eller hvordan de ble brukt.

Nå er altså forskerne i ferd med å nøste opp i dette, takket være en bevilgning på 8,5 millioner kroner fra Forskningsrådet. De gjør det delvis ved å gå fysisk til verks og studere arkeologisk materiale og hva som finnes i de eldste klosterhagene, de gjør det gjennom utstrakt bruk av alle typer skriftlige og ikonografiske fremstillinger fra de ulike epokene, og de gjør det ved å se på hvordan planter blir brukt i dag.

– Hva er felles i alle kildene og periodene? Hvis det er noe som går igjen hele veien fra de første skriftlige kildene dukker opp og fram til i dag, er det stor sannsynlighet for at plantene ble brukt på tilsvarende måte også i vikingtiden. Ved å ta utgangspunkt i det kjente, kan vi trekke slutninger om det ukjente, forteller Kool.

Språklig kildetilfang
Kool jobber tett sammen med Irene Teixidor-Toneu, som i 2017 tok en doktorgrad i etnobotanikk ved University of Reading, og med Karoline Kjesrud, som både er filolog og kunsthistoriker. Kjesrud har norrøn litteratur og kunsthistorie i sin fagkrets. Begge er nå tilknyttet Naturhistorisk museum og jobber fulltid med People and Plants.

– Språket er en døråpner for å forstå historien, fremholder Kjesrud. – Hvis det finnes et lokalt plantenavn i en skriftlig kilde fra Norden, må det bety at planten var kjent på den tiden boken kom ut.

– Vi ser på alle typer bøker, som flora-beskrivelser, kokebøker, medisinbøker – og fra den eldste tiden også svartebøker og trolldomshåndbøker. I tillegg tar vi i bruk mange andre kilder. Det kan være stedsnavn, kallenavn på personer, dikt, eventyr og folkelige fortellinger. Dessuten ser vi på ikonografiske kilder, det vil si ulike typer bildeframstillinger, forteller Kjesrud, som tidligere har forsket på Maria-motiver i norsk tradisjon.

Nå er én av hennes oppgaver å oversette og analysere gamle urtebøker. Hun vil også studere runeinnskrifter med plantenavn og planteornamentikk fra vikingtid og middelalder for å kartlegge hvilke planter som har vært kjent og brukt i Norden i tidligere tider.

Kjesrud gleder seg til å gjøre dypdykk i historiske bokskatter – som en norrøn versjon av Henrik Harpestrengs legebok fra 1200-tallet, Hortus sanitatis (Den sunne hagen) utgitt i Tyskland i 1491 og Nidarosbiskop Johan Ernst Gunnerus’ eksemplar av Flora Norvegica, som fungerte som feltdagbok med notater da biskopen visiterte kirkesognene lengst i nord sommeren 1767.

Språklig-kulturelt slektstre
People and Plants har en lang rekke prosjektdeltakere og samarbeidspartnere. Blant dem er Max Planck-instituttet, som har utviklet en modell for å forstå tidligere tiders kulturutvikling med utgangspunkt i språket. De har funnet at ord kan brukes som markører for kulturelle trekk. Når man kjenner språket og språkutviklingen, kan man trekke slutninger om kultur- og samfunnsfenomener. Man kan så å si regne seg tilbake til kunnskap om forholdene i en tid vi kjenner lite til. Max Planck-forskere skal derfor tilrettelegge for systematisk tekstanalyse.

– Vårt mål er å bygge en fylogeni, eller et slektstre, som viser utbredelsen og utviklingen av plantebruk i Norden gjennom tidene, forteller etnobotaniker Irene Teixidor-Toneu, som er postdoktor på prosjektet. Hun sitter på nøkkelen til koblingen mellom språk og plantebruk.

Om vi går tilbake til tiden etter at isen trakk seg tilbake, kan vi forestille oss at det har vært en parallell utvikling med innvandring av mennesker så vel som planter og trær. Noen arter har kommet hit naturlig via vind, sjø og dyr, mens andre er tatt med av mennesker som en bevisst handling. Hvordan det har skjedd, vet vi lite om.

– Fylogeni-analyser brukes i naturvitenskap for å avdekke evolusjonære sammenhenger og hvilke arter som er i slekt. Normalt tar vi utgangspunkt i DNA-analyser og morfologi, som er utseende og oppbygning. I People and Plants skal vi finne fram til kunnskap om den kulturelle evolusjonen – om når en plante ble tatt i bruk, hvordan den ble brukt og om kunnskapen utviklet seg lokalt i Norden eller ble importert. I dette arbeidet bruker vi plantenavn og ord til å bygge fylogenien, eller slektstreet, og så kan vi bruke plantekunnskap til å kalibrere slektstreet, sier Teixidor-Toneu, som tok sin doktorgrad på plantebruk blant berberne i Høy-Atlasfjellene i Marokko.

I det arbeidet utviklet hun et metodisk rammeverk for å finne ny kunnskap om hvordan tradisjoner og skikker utbres – med utgangspunkt i nettopp plantebruk. Rammeverket kalles Comparative Phylogenetic Methods, og har i en viss utstrekning tidligere vært brukt av antropologer. Derimot har det ikke tidligere vært brukt i etnobotaniske studier – til å finne sammenhenger mellom mennesker og planters utbredelse og bruk.

Irene Teixidor-Toneu publiserte i oktober 2018 en artikkel i Nature Plants om nettopp dette.

Gamle tradisjoner levendegjøres
I det gamle Hellas skrev legen Dioscorides et omfattende verk om planter og urtemedisin: De Materia Medica. Dette verket var i flittig bruk i hele Europa til etter reformasjonen, og det ble ansett som den autoritative kilden til botanisk kunnskap helt fram til Linné på 1700-tallet.

– Vår hypotese er at Norden har utviklet sine egne tradisjoner på dette området. Selv om Dioscoridessikkert ble lest av noen få lærde her i nord, var naturvilkårene helt annerledes. Også fordi det er et forholdsvis avgrenset geografisk område, mener vi Norden egner seg godt for denne typen studie, sier prosjektleder Anneleen Kool.

Vanlige folk, foreninger og lag skal delta i People and Plants gjennom folkeforskning (citizen science). Ulike eksperter og interessegrupper inviteres til workshops for å bidra til å systematisere tekster og få dem inn i en stor database.

– Det er viktig for oss å gi noe tilbake til samfunnet gjennom å levendegjøre kunnskap, spre informasjon om plantebruk og gjerne bidra til innovasjon gjennom vårt samarbeid med nytenkende restauranter, sier Kool, som synes det er veldig moro å jobbe sammen med planteinteresserte fra så mange fagområder – og på nye måter.

– Språkforskere og naturvitere er ikke vant til å samarbeide med hverandre, og vi ser at vi ofte har ulike tilnærminger til problemstillingene. Det blir spennende å se hvor vi «overlapper» og hvor vi har behov for å finne fram til et felles språk. For her er faggruppene gjensidig avhengig av hverandre.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.