Pengedryss til forskning på demens og hjerte- og karsykdommer

UiO - Det medisinske fakultet

17 prosjekter og enkeltforskere fra fakultetet fikk midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen fra 2019. Anna Thoren fikk midler til sin grunnforskning som kan føre til nye medisiner eller kunnskap til å kunne stoppe demens og Alzheimers sykdom.


Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 1959 bidratt med over 990 millioner kroner til hjerte- og karforskning og over 145 millioner til demensforskningen. I 2019 støtter de 17 prosjekter ved Det medisinske fakultet. Se oversikt over alle tildelingene listet opp nederst i saken.

Anna Thoren var en av forskerne som kom gjennom nåløyet og fikk penger fra Nasjonalforeningen. Hennes prosjekt «Mechanisms of brain waste clearance», handler om å forstå hvordan hjernen renser ut avfall som kan være årsak til for eksempel demens. Thorens forskning bygger videre på Erlend Nagelhus og Maiken Nedergaards funn at en spesiell gruppe celler i hjernen, astrocytter, er med på å rense hjernen for avfallsstoffer og dette er avhengig av vannkanaler som utrykkes av disse cellene.

Hjernen renser seg selv mens vi sover
Man har lenge kjent til att vannkanaler i hjernen er med på å bidra til hjerneødem i patologiske tilstander så som hjerneslag og hjernetrauma. Men den normale funksjonen av vannkanaler i hjernen har lenge vært uvisst. Hjernen mangler lymfekjertler som kan drenere avfallsstoffene. Man trodde derfor ikke at hjernen hadde noe rensesystem.

Men Nagelhus og Nedergaard med flere fant at hjernen vasker ut avfallsstoffer med nye mekanismer man ikke kjente til. Vannkanalene er viktige i denne vaskeprosessen som skjer om natten mens vi sover.

– Vi har sammen med Maiken Nedergaards gruppe vist at avhending av avfallsprodukter er avhengig av vannkanalen AQP4 uttrykt i astrocytter. Det er ukjent hvilke andre karakteristika astrocyter har som er nødvendig for at dette systemet skal fungere, forklarer Anna Thoren.

– Mitt nye prosjekt tar sikte på å forstå veiene for avfallsprodukter ut av hjernen, samt å finne ut mer om astrocyttenes egenskaper som er nødvendige for at dette systemet skal fungere. Funksjonsfeil i astrocyttene kan være nøkler til forståelsen av nevropatogenesen av demens og Alzheimers sykdom. Ny kunnskap på dette feltet kan potensielt føre til utvikling av nye medisiner eller stanse sykdommens utvikling, fortsetter en engasjert Anna Thoren.

Tildelingen av midler til Thoren finansierer i hovedsak hennes egen Post.doc. stilling i Letten-senteret ved Institutt for medisinske basalfag for en periode på 3 år.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.