Pasientkjøring: Hva mener politikerne vi skal gjøre?

norges taxiforbund

Over natta tok stortingsflertallet bort refusjonsordningen, og gjorde personbiler med rullestolplasser opptil 250.000 kroner dyrere, uten at det finnes alternativer uten utslipp.


Mange eiere av slike biler lurer nå på hva de skal gjøre. Trusselen om deregulering gjør ikke saken bedre. Antagelig vil tilbudet bli sterkt redusert, slik også de funksjonshemmedes organisasjoner frykter.

I mange taxisentraler ansees 8 + 1-bilene med rullestolramper som ideelle kombinasjonsbiler. TAXI har snakket med to av dem. 07000 Hardanger Taxi har tre av i alt seks biler i sentralen av denne typen. Taxisentralen AS i Fredrikstad/Sarpsborg har 20 slike av i alt 118 drosjer.

Ideell skoletaxi
Hallgeir Torpe i Hardanger sier denne biltypen er ideell til skolekjøring. Selv kjører han en ombygd VW Caravelle med forhøyet tak og rullestolrampe bak. Det er også en Ford Transit i sentralen. Mercedes Sprinter mener han ikke egner seg i Hardanger, der firehjulsdrift er et must.

Også de tre andre bilene i Hardanger-sentralen er store, og får betydelige avgiftsøkninger uten at gode alternativer foreligger. De er 8-9-setere med plass til 7-8 voksne passasjerer og med firehjulsdrift.

Disse går i skole-, pasient-, dagsenter-, og arbeidskjøring. Helseforetakene etterspør disse bilene for samkjøring og returkapasitet fra sykehus. Sentralen har også to 16-seters turvogner og en reservevogn, Volvo V70 som brukes ved behov.

I Østfold er det flatere, så Hans Ingvald Røed og de andre i Taxisentralen holder seg til MB Sprinter. Selv har han tre, i tillegg til fem 16-setere. Også han mener 8+1-bilene er den mest hensiktsmessige for rullestolbrukere, både for eier, sjåfør og kunder. Den kan brukes som ordinær taxi, og være tilgjengelig til alle tider også hvis en med rullestol får lyst til å dra på kino.

Budsjettspill
– Det er synd at denne biltypen taper i et budsjettspill. Jeg tror ikke Finansdepartementet er klar over hvor utbredt, og nyttig den er, sier Røed. – Dette var jo ikke et samferdselspolitisk forslag, men rent finanspolitisk, og ble kastet inn i sluttforhandlingene med Kr.F om statsbudsjettet for 2019.

Dette underbygges av statssekretær Jørgen Næsje (Frp) sin uttalelse til VG den 23. november: – ”Spesialutstyrte kjøretøy som brukes til transport av funksjonshemmede, antas i stor grad å være busser over 6 meter” – og berøres ikke av endringen.

Røeds biler er i drift på dagtid, på kveldsskift, og i helgene. Kontraktskjøring utgjør ca halvparten av driften, mens resten dekkes av private turer. – Hvis vi mister det lille privatmarkedet, er det nok til at man ikke kan leve av drosje som heltidsyrke lenger med en slik bil, sier han.

Begge er i tvil om hva de nå skal gjøre:

Torpes bil er tre år gammel, og han hadde bestilt en ny. Nå er han satt saken på vent, og vil også vurdere lovbehandlingen før han bestemmer seg for om han vil satse videre på drosjeyrket. – Jeg kan gå på over til turvogn, stenge kl 16 og gå hjem, sier han.

Han mener en omlegging kunne ha vært mer akseptert om alle næringskjøretøy hadde måttet ta sitt tak for miljø og klima, spesielt varebiler på grønne skilter. – Men vi er tydeligvis ei lita gruppe som skal rammes spesielt, sier han.

Pest eller kolera
Røed hadde planlagt å anskaffe flere 8+1 på bekostning av turvognene, men sier han nå har fått valget mellom pest og kolera. Minibussene er vesentlig dyrere i drift og har høyere bompenger. Kravene til kjøre- og hviletid, samt opplæring av sjåfører, som kan komme opp i 150.000 kroner, har stor betydning for anvendelse og regnestykke.

På den annen side utgjør avgiftsøkningen på personbilene så mye at lønnsomheten settes i spill.

Ingen alternativer
Oppgittheten over de borgerlige politikerne forsterkes av at det argumenteres med miljøhensyn, når det ennå ikke finnes alternative biltyper til erstatning. Alternativet er minibusser, med langt høyere driftsutgifter, utslipp og lavere anvendelighet.

Nissan e-NV 200 tilbys elektrisk, men har ikke stor nok bakluke. Den nye ”London-drosjen” har en hjelpemotor, og er ikke godkjent som nullutslippsbil. Det er heller ikke en bil å selge i privatmarkedet etter tre-fire år.

En eier i Taxisentralen forsøkte med naturgass, men det ble mislykket og svært kostbart.

Etter alt å dømme vil regjeringspartienes budsjettvedtak alene føre til at antall drosjer med rullestolrampe vil gå sterkt ned. I tillegg kommer liberaliseringsforslaget, som skaper stor usikkerhet for framtiden.

Ikke reell debatt
I Fredrikstad deltar styreleder Thomas Jacobsen og fungerende daglig leder Stian Enghaug i samtalen. Jacobsen sier han ikke vil anbefale Tesla til sine kolleger. I tillegg til høy innkjøpspris er mangel på delelager et stort problem.

Det er ellers lang ventetid på nye elbiler. På Kia Niro er det 7.500 på venteliste. På Huyndai er det to års ventetid på en modell som kan egne seg for taxibruk. – Det er Catch 22 for oss, sier Thomas Jacobsen.

– Vår løsning er å holde oss til moderne dieselbiler inntil det finnes alternativer. Euro 6 diesel har langt lavere utslipp enn eldre dieselbiler. Teknisk Ukeblad sammenlignet Euro 6 med el, og fant at en Tesla måtte kjøre 500.000 kilometer før utslippet i sum ble lavere, påpeker Jacobsen.

– Det er jo ikke en reell debatt, om dette, men veldig mye hype, symbolpolitikk og politiske markeringer, mener han. – Vi får ikke innpass i diskusjonen. Hvis vi skulle forklare sammenhengene i et avisinnlegg blir det for ”nerdete” for menigmann.

Frykter segmentering
Jacobsen er redd for en segmentering av markedet, ved at små elbiler skal kjøre i byene, og andre utenfor. – Det vil gi dårligere utnyttelse og lønnsomhet, og høyere priser for alle. Drosjelogistikk er ikke noe politikerne forstår.

De må se det større bildet. Med dette vedtaket og frislipp, vil ingen lenger kjøpe nye biler av denne typen. Rullestolbrukere må da helt over på 16-setere – helt annet segment og pris. De har jo ikke satt seg inn i dette.

Hallgeir Torpe sier at spesialiserte tjenester nok vil kunne holde seg godt i pris, men volumet vil ikke være nok til lønnsom drift hvis markedet blir delt opp, slik departementets forslag legger opp til.

”Å halda døgnberedskap for ein einerettsavtale basert på knappar og glansbileter er i alle høve uaktuelt”.

Vil være foroverlent
– Mange tenker på taxi bare i privatmarkedet. Men pasientkjøring er for eksempel kjedet kjøring, slik at den ene turen avløser den andre. Da kan man ikke stoppe for lading mellom turene, som kan gå mellom sykehuset Østfold, Mysen og Oslo uten stans, påpeker Stian Enghaug.

– Sentralen ønsker å være foroverlent og positive til ny teknologi. Vi vil installere elbilladere her på huset og samarbeider med fylkeskommunen. Vi skal være der når bilene er der, men det er de ikke nå, sier Enghaug.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.