Økosalget går opp

grønnsaker

Salget av økologisk mat fortsatte å vokse i fjor. Et unntak er frukt og grønt. – Her har mellomleddet et åpenbart forbedringspotensial, påpeker daglig leder Børre Solberg i Økologisk Norge.


Gjeldende politikk er at markedet skal styre utviklingen av økologisk produksjon i Norge. I dag la Landbruksdirektoratet fram sin rapport med tallene for produksjon og omsetning for fjoråret. Salget av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med rundt 8 prosent i fjor.

Betydelig vekst i karensarealer
Norges økologiske areal i 2018 var på 418 000 dekar, en nedgang på nesten 20 000 dekar fra 2017, mens karensarealet økte med 13 000 dekar. Dette utgjør en økning på hele 40 prosent fra året før. Andelen økologisk- og karensareal av totalt jordbruksareal gikk likevel noe ned, fra 4,8 til 4,7 prosent i 2018.

– Den sterke økningen i karensarealet, altså de arealene som er under omlegging til økologisk, er svært positivt, mener daglig leder Børre Solberg i Økologisk Norge. – Vi i Økologisk Norge jobber planmessig for å stimulere flere bønder til å legge om, blant annet gjennom prosjektet Landbrukets Økoløft. Men vi er bekymret for at deler av salgsveksten nå ser ut til å bli dekket av importvarer. Det er en utvikling vi ikke ønsker.

Vekst i lavpris
Hele 60 % av de økologiske varene som selges gjennom dagligvare, selges i lavprisbutikker, i følge rapporten. Andelen som omsettes gjennom denne typen butikker, har økt jevnt de siste årene. Lavprisbutikkene er nå salgsvinnere for alle økologiske matvarekategorier, med unntak av kjøtt.

De som vil selge økovarene, lykkes godt i markedet
– Vi ser også en sterk og tydelig positiv markedsutvikling i de kategoriene der det er gjort et godt markedsføringsarbeid, påpeker Børre Solberg.

– For eksempel er alt økologisk svinekjøtt som ble slaktet i fjor, solgt som økologisk vare. Veksten i salget var på hele 21,5 prosent. Det viser at de som vil selge økovarene, lykkes godt i markedet, understreker han.

Mer selges som økologisk
Anvendelsesgraden, det vil si hvor stor andel av de økologiske råvarene som selges som økologiske produkter, har også økt for flere andre varegrupper.

– Ett eksempel er økologisk storfekjøtt, der produksjonen bare har økt marginalt, mens mengden økologisk storfekjøtt som blir anvendt som økologisk vare har økt med med 129 tonn, eller 19,2 prosent, fremholder Solberg. – Flere år med sterk vekst i bruken av det økologiske storfekjøttet, har ført til at anvendelsesgraden har økt fra 22 prosent i 2014 til 58 prosent i 2018.

Økning for økomelk
Også økologiske melkeprodukter har en tilsvarende anvendelsesgrad som storfekjøttet. Om lag seks av ti innveide liter melk, selges videre som økologisk vare. Økologiske melkeprodukter hadde en pen vekst i salget, 11 prosent, til tross for at salget av økologisk fløte og rømme gikk ned. Syrnede melkeprodukter hadde sterkest vekst innen denne varegruppen.

Egg øker fortsatt
Salget av økologiske egg har økt jevnt og trutt i mange år. Salget økte med 13,6 prosent i fjor og er mer enn tredoblet på ti år. Nå er nesten hvert tiende egg som selges i Norge, et økologisk egg. Omtrent alle egg verpet av økohøns, blir også solgt som økologisk vare.

– Prisdifferansen til konvensjonelle egg er ofte liten, og budskapet til markedet har vært tydelig: Økohøns lever bedre liv. Dette vises i salgstallene for egg, forklarer Solberg.

– Også økologiske kyllinger lever bedre, med tilgang til utearealer og sollys. Produksjonen av økologisk slaktekylling økte også kraftig i fjor, med 28 prosent, og produsentene melder om økt interesse for økologisk kyllingkjøtt i storhusholdning.

Urter opp, grønt ned
Solberg er også fornøyd med at salget av økologiske urter fra norske veksthus økte med 64 tonn fra 2017 til 2018. Dermed gikk markedsandelen for økologiske urter opp til 21 prosent av totalomsetningen av norske urter i 2018. Hver femte urtepotte som selges, er nå økologisk dyrket.

Men pila for frukt og grønt peker feil vei. Selv om variasjonene mellom vareslag er betydelig, viser rapporten en samlet nedgang i salget av økologisk frukt, grønnsaker og poteter.

Flaskehals
Noe av salgssvikten kan skyldes feil pakning, for eksempel for norske økoplommer, og noe kan tilskrives tørkesommeren og lagringsproblemer, men Økologisk Norge er ikke fornøyd med salgsarbeidet som blir gjort for denne varegruppen.

– Vi er kjent med at kundene gjerne vil kjøpe mer økologisk frukt og grønt, både i dagligvare og i storkjøkken, forteller Børre Solberg.

– Slik vi ser det ligger problemet i distribusjonsleddet for frukt og grønt. Primærprodusenter blant våre medlemmer, melder at de sliter med å få gjennomslag i distribusjonsleddet, og kundene melder at de ikke får tak i de varene de ønsker til en akseptabel pris. Vi vet at norske økokunder helst vil ha norske varer. Så her har distribusjonsleddet en jobb å gjøre og et klart forbedringspotensial, mener daglig leder Børre Solberg i Økologisk Norge.

Øker øko-importen?
Importen av økologiske varer til Norge framgår ikke av denne rapporten, men det er grunn til å anta at den ikke er ubetydelig, i og med at salget øker og arealet går ned. Begge våre to nærmeste naboland satser også sterkt på en ekspansiv eksport, og vi i Norge utgjør et nærliggende og voksende marked.

Danske eksport av økologiske varer er allerede i størrelsesorden 2,5 milliarder danske kroner og er i sterk vekst. Til sammenlikning var den totale omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen i Norge i 2018 på 2,8 milliarder kroner.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Gunnar Andreassen er en helseinteressert redaktør og frilansjournalist. Gunnar har utdannelse fra Nord universitet og har vært redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten og Ranaposten.