Nasjonal ekspertgruppe får 15 millioner til forskning på pankreaskreft

uio

Ekspertgruppen ledet av professor Caroline Verbeke gir håp til pasienter med en krefttype få kjenner til og altfor mange dør av.


I Norge dør det ca. 800 personer hvert år av pankreaskreft, eller bukspyttkjertelkreft som det også kalles. Pankreaskreft er vanskelig å diagnostisere ettersom symptomene ofte er uklare. I tillegg er det ofte vanskelig å operere ut kreftsvulster.

– Overlevelsen etter pankreaskreft har kun minimalt forbedret seg i det siste 20 årene. Samtidig har det vært betydelige fremskritt for andre kreftsykdommer, sier Caroline Verbeke, professor ved Institutt for klinisk medisin.

Sykdommen har den dårligste prognosen blant alle krefttyper. Den relative dødeligheten for pankreaskreft er 87%. Til sammenligning er den 39% for tarmkreft, og 19% for prostatakreft. Det er med andre ord en sykdom altfor mange dør av. Samtidig er det en kreftform som får mye mindre oppmerksomhet som andre krefttyper, også når det gjelder forskningsfinansiering.

– Til tross for sykdommens alvor er forskningsmiljøet for pankreaskreft uforholdsmessig lite. Vi vet at fremskritt i pasientbehandling trenger fokusert forskning. Men forskningsfinansieringen på feltet har vært kronisk for lav over lang tid, både i Norge og globalt, sier hun.

I dag tildeles Verbeke og partnere 15 millioner kroner til prosjektet «Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe på bukspyttkjertelkreft: ny innsikt i sykdomsmekanismer og forbedret diagnostikk, behandling og omsorg». 

– Vi er utrolig takknemlige for denne rause forskningsstøtten fra Kreftforeningen, og for tilliten som følger med. Først og fremst gir Kreftforeningens initiativ håp til en pasientgruppe hvis sykdom har blitt svært underprioritert, sier Verbeke.

Les også:  Sammen gir vi glede

Pankreaspasienter og deres behandlere møter mange utfordringer gjennom hele sykdomsforløpet, fra de første diagnostiske undersøkelser, til frem til de siste sykdomsuker. Et mål med prosjektet er at behandlingen blir bedre tilpasset pasientens sykdomsforløp.

– Studiene i prosjektet vil blant annet bidra til at pasienter kan delta i kliniske studier som tilbyr nye medikamenter. I tillegg vil flere pasienter få muligheten til kirurgisk fjerning av svulster, og dermed øke overlevelsen. Så skal vi få bedre behandlingen av kakeksi, kreftrelatert avmagring som rammer svært mange pankreaspasienter, forklarer hun, og fortsetter:

– Så skal vi fremover i enda større grad kunne identifisere pasienter og individer med økt risiko for pankreaskreft på grunn av arvelig belastning.

Prosjektet er et konsortium forankret i UiO, og består av 9 forskergrupper tilknyttet Oslo universitetssykehus, Universitetet i Bergen og Stavanger universitetssykehus.

– Blod- og vevsprøver fra de samme pasientene vil bli undersøkt og data utvekslet mellom de ulike forskergruppene, slik at vi kan koble resultatene opp mot hverandre. Slik får vi mest mulig informasjon og raskest fremskritt, forklarer Verbeke.

Hver forskergruppe arbeider på ett bestemt område av sykdommen. Det kan være klinisk med kirurgi, onkologi eller medisinsk genetikk. Noen av gruppen skal gjøre laboratoriearbeid som molekylær karakterisering av svulster, medikament-screening, patologi, metabolisme-relatert forskning, forskning på sirkulerende kreftceller og bruk av dyremodeller.

Tildelingen kommer fra Krafttak mot kreft, Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon.

Les også:  IVC Evidensia støtter opptreningen av hunder som skal snuse seg frem til Covid-19

Med aksjonen vil de sette søkelys på et tema eller område hvor det er behov for mer forskning. I 2019 var midlene dedikert til kreftformer med lav overlevelse.

– Denne kreftformen er det bare én av ti som overlever og det er det ikke mange som er klar over. Vår oppgave i Kreftforeningen er kreft generelt, men særlig være med og gi et løft til de diagnosene som har dårlig overlevelse. Vi ønsker å forbedre overlevelsen av pankreaskreftpasienter ved å øremerke forskningsmidler til denne sykdommen og være med bygge opp et forskningsmiljø og gjøre det enda sterkere, sa Anne Lise Ryel, leder av Kreftforeningen under tildelingen.

15 millioner er maksstøtten forskere kan få fra Kreftforeningen på denne utlysningen, og prosjektperioden er på fem år. Ifølge Verbeke betyr dette prosjektet svært mye for det norske forskningsmiljøet på pankreaskreft.

– Nå kan vi samle oss og bli mer slagkraftige. Prosjektet vårt gjør pankreaskreftforskning mer synlig, slik at det vil bli enklere å rekruttere gode yngre leger og forskere, som hittil har vært vanskelig, sier Verbeke.

Instituttleder Dag Kvale har store forventninger til prosjektet:

– Vi er svært glade for slike fokuserte tildelinger som Kreftforeningen står for, og er veldig stolte i dag på prosjektets vegne. Forventingene er høye, men dette er en sterk gruppe, så det tror jeg går veldig bra. Vi ønsker dere masse lykke til!

– Jeg kom til Norge i høsten 2014 og begynte å arbeide på UiO/OUS 1. desember 2014. Veldig snart, og til min store overraskelse, oppdaget jeg at det ikke var en pasientforening for pancreaskreft og at det faglige miljøet (både klinisk og forskningsmessig) var temmelig fragmentert, for å ikke si isolert, forteller Caroline Verbeke. Hun fortsetter: – Så, jeg tenkte at det måtte settes noe i gang, samle forskere og faglige krefter, få mer fokus på denne sykdommen, og tilby faglig fundert støtte til pasienter og pårørende. Men jeg var helt ny i det norske samfunnet og snakket ikke norsk, så hvordan skulle jeg klare dette?

Les også:  IVC Evidensia støtter opptreningen av hunder som skal snuse seg frem til Covid-19

Svaret kom et år senere, i 2016. Da hun hørte at en av pasientene med pancreaskreft var politisk engasjert (tidligere stadsråd): Anne Kristin Sydnes. Verbeke tenkte seg at Sydnes kanskje kunne være interessert i å etablere en interessesorganisasjon. Hun ringte henne «out of the blue» i juli 2016, og i november det samme året ble Pancreaskreft Nettverk Norge etablert (på verdensdagen for pancreaskreft).

– Fra starten var vi ikke en «rendyrket» pasientorganisasjon, men et «nettverk» for både pasienter og fagfolk. Jeg tror sterkt på at denne kombinasjonen er positiv for begge parter og gir synergieffekter, sier Verbeke. De ni forskergruppene som nå er «Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe i pancreaskreft» samarbeider ivrig, med stor entusiasme, og med en helt ny selvtillit – altså en hel annen situasjon enn den jeg fant i 2015, avslutter hun.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.