Menneskerettighetsbrudd ved besøksbegrensninger i kommunale boliger og bofellesskap?

rullestol

Besøksnekt i omsorgsboliger og bofelleskap for å forebygge Covid-19 kan gripe inn i menneskeretten til privat og familieliv.


– Derfor må slike tiltak ha tilstrekkelig grunnlag i lov, ivareta et legitimt formål, og være nødvendige og forholdsmessige, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Myndighetene har plikt til å sikre befolkningens liv og helse. Samtidig har beboere i  omsorgsboliger og bofelleskap også rett til privat- og familieliv etter menneskerettighetene.

Plikten til å sikre liv og helse veier tungt, men plikten til å sikre folks rett til privat- og familieliv og personlig frihet ligger også tungt i motsatt vektskål. Som siste ukers saker viser, kan restriksjoner og sosial isolering ramme beboerne, og deres pårørende, hardt. Alle mennesker trenger mennesker. Dette er en grunnene til at retten til privat- og familieliv har menneskerettslig beskyttelse.

Les også:  Leger i fem byer tas ut i streik

Restriksjoner som begrenser denne retten er derfor bare tillatt når det er forholdsmessig, dvs. at det ikke går lenger enn nødvendig for å oppnå dette formålet. Det må også være et rimelig forhold mellom hensynene tiltakene ivaretar og hvordan den enkelte rammes, mener Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Målet om å beskytte beboere mot COVID 19 helliger med andre ord ikke alle midler, når menneskerettigheter kolliderer, må man finne rette balanse. For mange beboere er dessuten kontakten med familie og andre nærstående avgjørende for helse og funksjonsnivå. Retten til helse plasserer seg med andre ord i begge vektskåler i denne vanskelige avveiningen.

Les også:  En million nordmenn sier nei til korona-vaksine

I vurderingen av om besøksnekt er nødvendig og forholdsmessig, vil de smittevernfaglige vurderingene veie tungt. Det er vanskelig for beboeren og pårørende å etterprøve om kommunens vurderinger er riktige og om mindre inngripende tiltak har blitt vurdert, og hvorfor de eventuelt er forkastet.

Dette krever god saksbehandling hvor kommunen foretar individuelle vurderinger av behovet og fatter vedtak som gir mulighet for overprøving gjennom klageadgang. Hvis ikke er det en reell risiko for at menneskerettighetene til psykisk utviklingshemmende som har sitt hjem og sitt liv i slike boliger, ikke ivaretas.

Les også:  Omsorgsbygg Oslo har signert byggeleder-avtaler

Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.