Kinesiske hamstre skaper arbeidsplasser i legemiddelindustrien i Norge

uio

20 hamstre ble sendt ut av Kina med et av de siste Pan Am-flyene før Maos maktovertakelse. 70 år senere bidrar de til kreftforskning på UiO.


Vi forter oss å fortelle at vi ikke snakker om hamsterne i seg selv, snarere om celler som opprinnelig stammer fra hamsterne og som nå dyrkes i laboratoriet. Men historien om hvordan hamsterne havnet i bioteknologiens tjeneste, er en roman verdig.

20 eksemplarer av arten ble sendt ut av Kina av den amerikanske legen Robert Briggs Watson i desember 1948, på et av de siste Pan Am-flyene som forlot Shanghai før Maos maktovertakelse i Kina.

Celler som stammer fra eggstokkene til kinesiske hamstre, har egenskaper som vi kan utnytte: De deler seg svært raskt, og de kan programmeres til å produsere legemidler.

Les også:  Økt forskningsinnsats på persontilpasset mat til eldre

I forskerkretser og biotek-miljøet kalles cellene bare for CHO-celler (for chinese hamster ovary). Du finner dem både i forskning og industri – også på cellelaboratoriet hos Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Slike hamsterceller skal brukes til å lage kreftmedisiner, men først skal forskerne Julia Marzioch og Nina J. Edin finne ut hvordan cellene kan få best mulige arbeidsbetingelser.

Cellenes jobb er å produsere menneskelige antistoffer for bioteknologiselskapet Diatec Monoclonals. Antistoffene skal legemiddelfirmaet Nordic Nanovector bruke i sin medisin mot lymfekreft. 

Les også:  Økt forskningsinnsats på persontilpasset mat til eldre

Kreftmedisinen Betalutin inneholder et radioaktivt stoff koblet sammen med et antistoff som binder seg til mottakere på celleoverflater, spesielt til lymfekreftcellene.

Medisinen tas opp i cellen og bestråler den innenfra. Kreftcellenes DNA ødelegges av strålingen, og da dør cellen. Kreftceller i nærheten blir også truffet av stråling, i en slags «kryssild-effekt».

Produksjonen av antistoffer er mindre effektiv enn en skulle ønske, og her kommer UiO-forskerne inn. De er del av MEDPROT, et stort utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, med mål om å utvikle nye produksjonsteknikker og skape arbeidsplasser innen biologiske legemidler i Norge. 

– Vi prøver ut små endringer i temperatur, oksygennivå, tilgang på næringsstoffer og ulike kombinasjoner av dette, sier Julia Marzioch til Titan.uio.no.

Les også:  Økt forskningsinnsats på persontilpasset mat til eldre

Målet er å finne de gunstigste betingelsene for hamstercellene, slik at de produserer antistoffer effektivt.

Men hvorfor skjer denne forskningen akkurat på cellelaboratoriet til fysikerne ved UiO?

– Vi har både utstyret som skal til og kompetanse på nettopp dette etter at vi ledet et stort EU-prosjekt på oksygenmangel i kreftceller, forteller Nina Edin. Hun sikter til prosjektet Metoxia, som hun jobbet i og som ble ledet av den nå pensjonerte fysikkprofessoren Erik Pettersen.

Oksygennivåets betydning for kreftceller er et svært aktuelt tema i forskningen og var tema for nobelprisen i medisin i fjor. En av prisvinnerne var en tidlig samarbeidspartner for Pettersen.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.