Jeg har vondt – hva gjør jeg?

| 25. juli 2017
smerter

Hva gjør du med smerter?

Smerter kan oppleves helt konkrete og være lette å lokalisere mens og andre kan være mer vage både i form intensitet. Det er mange tilnærminger til å håndtere smerte. Det viktigste er å ta den på alvor. Er det en synlig åpen skade, skal sår renses og stedet pleies. Oppsøk lege om smerten er uvanlig eller varer. Å belaste et skadet område er ikke lurt, men rolige bevegelser anbefales for det aller meste i dag.

Langvarige smerter har en annen form. Vevskader gror, men allikevel kan mange dessverre oppleve smerter i for eksempel  ryggen lenge etter at den fysiske skaden er leget. En prolaps vil normalt gro i løpet av 3- 6 måneder, mens mange sliter med ryggen årevis.

Hva vi tror om alvorlighetsgrad påvirker smerte opplevelsen, på lik linje med redsel for å få tilbake den opprinnelige uutholdelige situasjonen. Overlege Arit Ødegård på Unicare Friskvernklinikken anbefaler sterkest dosering i starten av en kraftig smerte. Det sies at det altså ikke er lurt å bite tennene sammen i begynnelsen, for det kan etablere seg et nettverk i hjernen som kan fremkalle smerteopplevelse lenge etter at ”såret” er grodd.

Kroniske smerter oppstår sannsynligvis på denne måten, det er ikke diskutabelt om personen har vondt, men ofte er årsaken til smerten en feiltolkning. Det er ikke bra å gå for lenge på medikamenter, vi skal også være observerende ved bruk av de reseptfrie. Det finnes mange varianter å velge mellom. Grovt sett kan reseptfrie deles i tre grupper; de som er rene febernedsettende, de som er både feber og betennelsesdempende og de som med lenger varighet.

Febernedsettende: Paracetamol holdige preparater som Panodil, Paracet, Pamol og Pinex har effekt på hjernen og ikke i kroppen og brukes ofte ved hodepine og uvelfølelse og feber. Apotekene anbefaler ofte å prøve dette først om det ikke er vev eller muskelsmerter. Produsentene informerer om mulighet for lever og nyreskader ved høye doser og i kombinasjon med alkohol. Personer i disse gruppene bør forsøke andre preparater.

Febernedsettende og betennelsesdempende: For muskel skjelett finnes det et stort utvalg av det ”ikke steroid antiinflammatorisk middelet” med den engelske forkortelsen NSAIDs, hvor virkningen på de forskjellige produktene er forholdsvis like. Ibux, Naproxen og Napren-E er i denne gruppen. Det er ikke uvanlig at disse gir mageplager, derfor er det fornuftig å ta midlene sammen med mat og sørge for tilstrekkelig med væske. For hjerte/kar kan Salicylater som Dispril, Globoid, Abyl-E benyttes. Vær oppmerksom på at spesielt barn kan reagerer allergisk på Salcylater.

Febernedsettende og hevelsesdempende med lenger varighet: Her finner du de Fenazonholdige preparater; Fanalgin, Fenazon, Fenazon- Koffein. Disse anbefales normalt ikke som første valg.

Det er ikke uvanlig å undres over på hva som er forskjell på de forskjellige produktene. Paracetamol produkter kan for eksempel ha lik effekt, selv om prisen er forskjellig. Årsak er at de kommer fra forskjellige leverandører.

Ingen medisin virker for alle og vi kan reagere ulikt på  medikamenter og dosering.

Det er viktig at du kjenner kroppen din og følger med på hva som virker positivt for deg. Husk om du tar annen medisin skal ikke uten videre ta reseptfrie medikamenter uten å forhøre deg med legen din. Apotekene har også kvalifiserte fagfolk som kan gi gode råd ved valg av legemidler, men de kjenner normalt ikke historien din like godt.

Har du behov for medisiner over tid skal du avklare dette med legen din. Vi anbefaler videre at du vurderer tilnærminger til uten bivirkninger. Kunnskap om smerte er en god start. De kroniske smertene som skyldes en ubevisst feiltolkning av kan avlæres. Fordelen med egeninnsats og er at den er uten bivirkninger.

Tagger: , , , , , , , , ,

Kategorier: Behandlinger, Medisiner, Symptomer

Om skribenten ()

Vibeke C. Hammer er skribent, foredragsholder og terapeut. Hennes visjon er å oppmuntre nordmenn til å ta mer eierskap til egen helse. Til daglig underviser, støtter og veileder hun i hvordan vi kan lære å løfte oss selv - gjennom å forstå usynlige prosesser i kroppen som hemmer og fremmer mestring. Hun har utdannelse fra Norsk Kognitiv Institutt, The Phil Parkers Training Institute i London, Norges Ingeniørhøyskole, Handelshøyskolen BI og Norges Markedshøyskole.

Kommentarer er stengt.