Hva skjer med helseopplysningeene dine når du dør?

bernelege

Arkivverket bestemmer hvilke av dine helseopplysninger kommuner og fylker skal ta vare på for ettertiden. Nå er det kommet nye regler som gir bedre sikkerhet for både pasienter og pårørende, samtidig som det det vil bli lettere å forske på arkivene, etter pasientens død.


Alle har gjennom livet i varierende grad mottatt hjelp fra kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester. Siden før vi ble født, har opplysninger om oss blitt registrert. Vi har blitt jevnlig undersøkt på helsestasjon og av tannlege gjennom barne- og ungdomsårene, og de fleste har vært innom legevakten for behandling av ulike skader og sykdommer. Og en god del av oss får institusjonsplass, eventuelt hjelp i hjemmet, når vi blir eldre og pleietrengende. Totalt har dette skapt, og skaper, en stor mengde pasientopplysninger i disse tjenestene. Men hva skjer med disse opplysningene i ettertid?

Riksarkivarens første reglement for kommuner og fylkeskommuner fra 1980-tallet tillot til dels omfattende kassasjon (å ta ut og destruere arkivmateriale som ikke skal bevares) av pasientopplysninger, og mye ble kassert så tidlig at pasientenes rettsikkerhet ble skadelidende. De nye reglene i riksarkivarens forskrift i 2014 innførte bevaringspåbud for samtlige pasient- og journalopplysninger. Hensikten med dette var primært å sikre pasientenes rettigheter i deres levetid. Bevaringspåbudet førte til at arkivmaterialet de siste årene har hopet seg opp, noe som har skapt utfordringer med hensyn til materialets integritet og sikkerhet. Behovet var stort for nye retningslinjer for hva som skulle bevares for all tid, og hva som eventuelt kunne kasseres etter pasientens død.

Arkivverket har nå revidert bevarings- og kassasjonsreglene for pasient- og journalopplysninger i kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester i riksarkivarens forskrift § 7-29. Reglene er ment å være tydelige og enkle å etterleve, og skal sikre forskningen tilstrekkelig tilgang til opplysninger etter pasientens død. Forskriften fastsetter også oppbevaringstider for opplysninger som skal kasseres. Dette sikrer at opplysningene er tilgjengelige for pasienten i hele levetiden, samt at forvaltningen og pårørende ved behov kan konsultere opplysningene en periode i ettertid. De nye reglene trådte i kraft 1. januar 2020.

I henhold til det nye regelverket skal pasient- og journalopplysninger fra tannhelsetjenesten, helsestasjonstjenester samt tjenester innen rusomsorg og psykososial omsorg bevares. Pasient- og journalopplysninger fra øvrige tjenester innen helse og omsorg kasseres tidligst 20 år etter pasientens død, alternativt tidligst 120 år etter fødsel.

Det planlegges sentrale, nasjonale løsninger både innenfor primærhelsetjenesten og på tvers av kommunalt og statlig nivå. Arkivlovgivningen må naturligvis endres i takt med denne utviklingen. Men inntil det blir aktuelt, håper Riksarkivaren at de nye bevaringsreglene vil bidra til en god håndtering av pasient- og journalopplysninger i kommunal og fylkeskommunal sektor, og sikrer at samfunnet kan dra nytte av et verdifullt kildemateriale i fremtiden.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.