Hva gjør den økte skjermbruken med oss?

data

Uansett hvor mye du liker å se på bilder på instagram, nyhetene på mobilen eller filmer og TV-serier, er ikke hjernen din tilpasset det tempoet samfunnet i dag har, påpeker overlege Anders Hansen i sin nye bok Skjermhjernen. Hvordan en hjerne i utakt med tiden kan gjøre oss stresset, deprimert og gi oss angst.


I disse Corona-tider sitter stadig flere, både voksne og barn, mer foran skjermen enn noen sinne tidligere. Men hva gjør den økte skjermbruken med hjernen vår, psyken vår, søvnen vår, oppmerksomheten vår, empatien vår og selvbildet vårt? 

I Skjermhjernen skriver Anders Hansen om hvordan et høyt tempo, konstant stress og en digital livsstil påvirker utviklingen av hjernen vår, og han redegjør for at mentalt dårlig helse er i ferd med å ta over som den viktigste helsetrusselen i vår tid.

Han viser blant annet til at forskere siden 1990-tallet har kartlagt amerikanske tenåringers livsstil ved hvert år å spørre en stor gruppe om hva de gjør på dagtid. Det har da utkrystallisert seg et mønster de siste årene. Jo mer tid tenåringer tilbringer foran skjermene sine, desto større problem med nedstemthet. Den gruppa som tilbringer mer enn ti timer i uka foran ulike skjermer, opplever å være minst lykkelige.

Les også:  Lege og hukommelsesforsker Andreas Engvig vil nå ut til alle som fremdeles har en frisk hjerne

Dette er urovekkende, men det positive er at ved å gi oss litt mer kunnskap om hvordan hjernen fungerer, viser Hansen også at det egentlig handler om lette og grunnleggende ting, og han forklarer enkelt hvordan du kan ta mer hensyn til ditt eget hode.

Endringene påvirker oss på et dypere plan enn vi tror
– På en psykiatrikonferanse for noen år siden hørte jeg mange kolleger stille hverandre det samme spørsmålet:

«Hva er det egentlig vi utsetter oss for med denne digitaliseringen? Er det et gedigent eksperiment der vi selv og barna våre er forsøkskaniner?» Ingen kunne gi noe entydig svar, men alle var enige om at den forandringen vi har sett i menneskers atferd de siste ti årene – med tanke på hvordan vi kommuniserer og sammenlikner oss med hverandre – er ekstremt omfattende og muligens påvirker oss på et dypere plan enn vi tror. Mange hadde mistanke om at den enorme økningen av i hovedsak unge som har søkt hjelp for psykisk uhelse det siste tiåret, i hvert fall delvis kan skyldes at vi så lynraskt har lagt oss til en digital livsstil, skriver Anders Hansen innledningsvis i Skjermhjernen.

Les også:  Koronakrisen: Sykehjem bruker "Minutt for Minutt" for å komme seg ut

– Forskningen rundt digitaliseringens virkning på hjernen er riktignok i sin spede begynnelse, men kunnskapen øker for hver dag som går, forteller han videre. -Etter kongressen innså jeg at vi aldri i menneskehetens historie har forandret atferd så raskt som de siste tiårene. Men det er ikke bare våre digitale vaner som er endret. Vi opplever også en annen form for stress enn tidligere, og vi sover mindre og er mer stillesittende. Alt dette innebærer at hjernen befinner seg i en ukjent verden. Den nye boken min, Skjermhjernen, handler om hvilke konsekvenser dette får for oss.

Les også:  Katter gjør eierne lykkeligere

Svekker evner som hukommelse og konsentrasjon
I boken skriver Hansen om hvordan mobil og sosiale media svekker tankemessige evner som hukommelse og konsentrasjon. 
Men også hvordan vår moderne livsstil med mer stillesitting og mindre søvn får samme konsekvenser.

– Den menneskelige hjernen er skapt i en helt annen tid, og kanskje vi burde vise det litt mer hensyn. Fysisk aktivitet styrker for eksempel toleransen mot stress og hjelper oss med å håndtere vårt digitale miljø gjennom å gi oss mer av vår tids store mangelvare –konsentrasjon, påpeker Hansen.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.