Grønt på flaske, plantedrikke og melkas fremtid

milkshake

Det bruser hos norske drikkeprodusenter for tiden. Nordmenn har fått øynene opp for vannkefir, kombucha, sider og brygg av ville vekster. Samtidig stuper melkesalget og havremelka blir stadig mer populær. Må Dagros vike, eller representerer det nye markedet en mulighet næringa kan dra nytte av?


Omdømmet til melkekua har falt dramatisk, samtidig eksploderer salget av plantebasert melk. Fra å være en sentral skikkelse i skapelseshistorien, fremstilles kua nå som selve symbolet på dommedag, skriver Elisabeth Fagerland i vårutgaven av Ren Mat som publiseres denne uka.

– Når vi dyrker stereotypier, lener vi oss på en kultur som i stadig større grad skiller seg fra det samfunnet det er en del av. Det gir oss en illusjon om at nye levemåter og vaner ikke kan ha noe med nasjonal kultur og gjøre. Gammelt blir kultur, og nytt blir ukultur. Det er i dette paradigmet vi tror vi må oppgi fårikålen om vi omfavner veggisburgeren, og at plantemelk og geitostskive ikke kan dele spisebord, skriver redaktør Kjersti Skar Staarvik.

Les også:  Gir 10, 5 millioner kroner for å få barn og unge til å spise mer fisk

De 180 literne kumelk vi drakk årlig, er nå redusert til 80. Vi ser blant annet på historien til den svenske suksessen Oatly, og undrer oss over hvordan det kan ha seg at det meste av norsk bygg og havre i dag går til dyrefôr, mens plantemelka vår produseres utenlands av nordisk eller søreuropeisk korn. Selv Tines Gryr lages på havre fra Finland.

Kanskje maler utviklingen et dystert bilde for landets melkebønder? Realiteten er at nordmenn ønsker bonden vel. Forbrukerundersøkelser viser at vi vil ha kortreist, norsk mat og levende bygder. Grunnen til at stadig flere av oss velger plantemelk er av hensyn til helse, dyrevelferd og klima.

Les også:  Spis deg utørst i varmen

– Disse hensynene er ikke motstridende, men i tråd med melkebondens interesser. Plantedrikkens popularitet er dermed ingen dommedagsprofeti, men symbolet på et håpefullt momentum næringa kan nytte seg av, skriver Fagerland.

Utgaven «Grønn drikke» er en hyllest til de norske produsentene som gjør at vi kan skjenke økologisk i glassene våre. Fra ville brygg med nyttevekster og nedfallsfrukt, til ufiltrert håndverksøl og fruktvin laget på champagnevis. I Ren Mat nr 35 møter vi de norske økologiske drikkeprodusentene.

– Det brukes veldig mye sukker og uheldige tilsetningsstoffer i leskedrikker. Vi kan jo diskutere frem og tilbake hvor skadelig kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler er, men at det er bedre med økologisk uten disse tilsetningsstoffene er det jo ikke noen tvil om, mener Andreas Evang fra Ask Brygghus.

Les også:  Askim Frukt- og Bærpresseri til topps i tøff kategori

– Finnes det en spesifikk feministisk, grønn politikk? Nei, mener kjønnsforsker Agnes Bolsø. – Men vi bør likevel ha en feministisk bevissthet når vi tenker grønt skifte, skriver hun i kronikkspalten Verden vår.

Vi har også intervjuet frukt- og bærbonde Astrid Bjørnson fra Kryssgaarden, som er Inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft. Er det slik at kvinner sosialiseres ut av jordbruket og menn inn? 

– Når jeg forteller at jeg er bonde får jeg spørsmål om jeg blir forsørget av mannen min og om jeg kjører traktor, forteller Bjørnson i portrettet. – Dyktighet måles ofte ut ifra størrelse på drifta, traktoren og jordene, sier hun. Bjørnson tror at både jordbruket og menn generelt har mye å lære av kvinners omsorg for dyr, planter og jord.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.