Funksjonshemmede strever med dårlige digitale løsninger i koronatiden

pressenytt

Sju av ti nordmenn med nedsatt funksjonsevne oppgir at de har problemer med å bruke apper, nettsider og andre digitale løsninger. 


Nettsider med dårlig kontrast. Informasjonsvideoer uten teksting. Overkompliserte mobilapper. Brukerregistrering som krever personlig oppmøte. 

Sju år etter at regelverket for universell utforming kom på plass, er det fremdeles mange digitale løsninger som stenger brukere med nedsatt funksjonsevne ute. Det er altfor dårlig, fastslår Malin Rygg i Digitaliseringsdirektoratet. Hun er direktør for Tilsynet for universell utforming av IKT.

– En IKT-løsning som ikke kan brukes av alle, er en dårlig løsning både for brukerne og samfunnet. I dagens koronasituasjon er det viktigere enn noen gang at teknologien faktisk inkluderer alle, sier Rygg. Hun legger til at Tilsynet for universell utforming av IKT har laget en guide som gjør det enkelt å komme i gang med utvikling av digitale løsninger for alle.

Les også:  Hva er prosedyren for mini gastrisk bypass?

Rygg får støtte av digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

– Digitaliseringen av samfunnet gir oss store muligheter og gjør at mange kan delta på ting de ellers ikke kunne blitt med på. Derfor er det ekstra viktig at disse løsningene ikke ender opp med å ekskludere. Digitalisering skal gjøre hverdagen enklere, ikke vanskeligere, sier Helleland.

En rapport fra Tilsynet for universell utforming av IKT viser at sju av ti nordmenn med én eller flere funksjonsnedsettelser møter hindringer når de skal bruke digitale løsninger. 

– Fremdeles er det mange digitale løsninger som har feil og mangler som kunne vært unngått dersom universell utforming lå til grunn for utviklingen. Det mange ikke tenker på, er at universelt utformede løsninger som regel er bedre for alle, også funksjonsfriske brukere, sier Malin Rygg.

Les også:  Ny undersøkelse: Trengs mer kunnskap om trygg solbrillebruk

Fjernkontrollen og enhåndskranen er kjente eksempler på noe som opprinnelig var ment som et hjelpemiddel for mennesker med spesielle behov, men som har endt opp med å gjøre hverdagen bedre og enklere for alle.

– En nettside med god kontrast er enklere å lese også for deg med godt syn, særlig dersom du sitter ute på en solrik dag. En tekstet videosnutt er nødvendig for de med nedsatt hørsel, men er også nyttig dersom du sitter på bussen og ikke vil ha på lyd. Og krav om fysisk oppmøte hos fastlegen for å få tilgang til en timebestillingsløsning, er veldig upraktisk enten du sitter i rullestol eller i tidsklemma, sier Rygg.

Les også:  Ny undersøkelse: Trengs mer kunnskap om trygg solbrillebruk

Hun understreker at funksjonsnedsettelser ikke nødvendigvis er noe statisk. Faktisk vil de fleste av oss oppleve både midlertidige og varige funksjonstap i løpet av livet, enten det er snakk om senebetennelse eller musearm, et knekt bein eller tap av sanser og kognitive evner på grunn av alder og sykdom.

– Som enkeltmennesker har vi alle mange roller i samfunnet, enten vi er funksjonsfriske eller ikke, som arbeidstaker, student, foresatt og innbygger. Dersom teknologien forhindrer oss i å utøve disse rollene, fungerer vi ikke som vi skal. Da mister også samfunnet en viktig ressurs, sier Rygg.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.