Funksjonshemmede sier klart nei

norges taxiforbund

Alle organisasjoner for funksjonshemmede går imot forslaget om deregulering av drosjetilbudet, og frykter for transporttilbudet for sine medlemmer.


Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og SAFO ber alle om at behovsprøving med kjøreplikt, hovederverv, sentraltilknytning, maksimalpriser og taksameterkrav opprettholdes.

De er bekymret for svekket tilbud til deres medlemmer, og krever at ingen endringer foretas før det er gjort en konsekvensanalyse for dem.

Felles for uttalelsene er også at de er bekymret for at et sterkt fokus på konkurranse og frislipp av nye løyver vil redusere statusen for drosjeyrket og gi større gjennomstrømming av sjåfører. – Sjåfører som blir i yrket over år får kompetanse på å yte god service overfor våre grupper. Å miste denne kompetansen vil på sikt være et stort tap.

Norges Handikapforbund (NHF) skriver blant annet: ”Det er grunn til å tro at endringene som er foreslått vil redusere antallet biler som kan frakte passasjerer i rullestol og dermed gjøre transporttilbudet til funksjonshemmede enda dårligere enn det allerede er. Det kan vi ikke gå med på.”

FFO er paraplyorganisasjon for 84 organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke, med til sammen over 335.000 medlemmer. SAFO er en paraplyorganisasjon for NHF, Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU) og Foreningen Norges Døvblinde (FNDB). SAFO mener at ”drosjepolitikken må utvikles, ikke avreguleres”.

Prisdrivende
FFO påpeker at rundt 17 prosent av befolkningen til enhver tid har en funksjonshemning eller kronisk sykdom som medfører nedsatt funksjon. – Et godt fungerende drosjemarked er viktig for mange av dem vi representerer.

FFO deler bekymringen for at deregulering av drosjemarkedet vil virke prisdrivende, slik vi har sett i andre land. I et land med spredt bosettingsmønster er mange avhengig av å ha drosjer i beredskap.

Dagens drosjenæring gir heller ikke et optimalt tilbud. Personer med nedsatt syn opplever økende problemer med at drosjer avviser førerhunder. Et annet problem er at drosjene ikke kan kjøre helt fram til restauranter, offentlige kontorer og butikker p.g.a. avstengte områder for annen trafikk en varelevering. Dette medfører store problemer for de som er avhengige å bli fulgt til døren etter endt tur og er et problem som må løses.

Frykter økonomi
Organisasjonene støtter enerettsmodellen hvis behovsprøving likevel faller bort, men frykter da at tilbudet vil være prisgitt fylkeskommunens økonomiske prioriteringer, noe som kan slå negativt ut.

En mulig løsning kan være at kommunene i større grad selv kjøper inn materiell og driver egen transport for personer med behov for dør til dør transport. Men en slik løsning kan innebære at det ikke er tilgjengelig materiell på kveldstid og helger for denne gruppen, skriver FFO.

FFO mener det er uakseptabelt at kunder må betale høyere priser på steder og tider som er mindre kommersielt lønnsomme å betjene.

Mange kan oppleve en sårbar og utrygg situasjon dersom sjåførene ikke har kompetanse på transport av personer i rullestol, blinde personer med eller uten førerhund og personer med kognitive utfordringer. Vi opplever allerede i dag svikt i kunnskapen hos noen selskaper som tilbyr drosjetjenester. Vi frykter en ytterligere forverring ved gjennomføring av dette forslaget, skriver FFO.

Også de andre er redd for kompetansen og for useriøse aktører i en avregulert næring, og for økonomien hos drosjeeiere som må ha sikkerhet for inntekt dersom de skal investere i biler utstyrt for rullestoler:

”Vi er bekymret for at denne typen bil på sikt vil forsvinne fra markedet, siden det vil være mer lønnsomt å investere i små biler”.

FFOs hovedanbefaling er at Samferdselsdepartementet ikke gjør store endringer i rammebetingelsene for drosjenæringen, men satser på videreutvikling av regelverket i samarbeid med brukerorganisasjonene.

Lite omtalt
Norges Handikapforbund reagerer på at høringen i svært liten grad omtaler tilbudet til personer med funksjonsnedsettelser og hvilke konsekvenser de nye forslagene vil ha for dem.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 varslet regjeringen en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede. Det vil være naturlig at resultatet av denne gjennomgangen er klar før endringer i drosjereguleringer blir vurdert.

For drosjeeier er det risiko forbundet med å investere i stor bil dersom det ikke er trygghet for inntjening. NHF mener ny drosjepolitikk må videreutvikles fra det som finnes i dag, og ikke avreguleres slik vi opplever gjennom dette høringsforslaget.

For mange passasjerer er det stor trygghet i å ha faste sjåfører som har erfaring og kjennskap til passasjerene. En fragmentert bransje med flere aktører og mye utskiftninger av sjåfører, vil være utfordrende for mange. Dette er spesielt alvorlig for sårbare grupper som ikke er si stand til å uttrykke sine behov.

Mot sosial dumping og friåkere
Når drosjeyrket ikke lenger skal være hovederverv, og begrensingen på antall løyver oppheves, vil det bli langt flere deltidssjåfører. Vi registrerer arbeidstakerorganisasjonenes frykt for sosial dumping og lavere status for yrket.

Konsekvensene av departementets forslag, med tanke på transporttilbudet for funksjonshemmede, vil bli store. Det å skulle løse de utfordringene de vil skape på et senere tidspunkt, vil bli komplisert og fordyrende.

Tilbud hele døgnet
Norges Blindeforbund mener at det må være et minstekrav at det finnes et tilgjengelig drosjetilbud hele døgnet. Det må legges til rette for at man kan bestille drosje når man har behov for dette, uten å måtte bestille lang tid i forveien.

Også blindeforbundet frykter at fagkompetansen som er viktig for å sikre en trygg og forutsigbar transport, langsomt forsvinner og blir borte. – Vi opplever allerede i dag at det ofte kan skorte på kunnskap om disse tingene. Dersom det foreliggende høringsutkastet blir stående er det alvorlig grunn til bekymring.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.