Endrer måten forskere undersøker søvn på

hele midt-norge

En bitteliten sensor som følger søvnen din gjennom natten, uten at du legger merker til det. Xethru-radaren vil senke terskelen for kliniske søvnundersøkelser.


Søvnvansker er en av de hyppigste helseplagene i Norge. Én av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, og rundt 400 000 nordmenn får foreskrevet sovemedisiner i året. Inntil 15 prosent av oss tilfredsstiller diagnosekriterier for insomni (søvnløshet).

Når klinikere skal undersøke søvnen vår, finnes det én gullstandard: Polysomnografi (PSG). Metoden innebærer at elektroder festes til hodet og kontinuerlig registrerer hjerneaktivitet, respirasjon og muskelaktivitet i våken eller sovende tilstand. Dataene lagres og kan anvendes for å bedømme forekomsten av søvn og søvnstadier.

– PSG måler søvnen veldig presist, men det innebærer mange elektroder på hodet, sensorer på munnen, belter og ledninger. Hvor mye forstyrrer det søvnen å ha dette på seg? spør Morten Engstrøm.

– Vi har ulik følsomhet for slike ting. Når jeg har prøvd det selv, har jeg opplevd det som svært forstyrrende. Vårt mål er å utvikle en undersøkelse av søvn som er enkel og trygg å gjennomføre, og som kan være et godt alternativ til PSG, sier Hanne Siri Amdahl Heglum.

Svaret på det de to forskerne ønsker seg, ligger på bordet foran dem: Xethruradaren. Den lille sensoren er mindre enn et visakort – og er for øyeblikket montert i en matboks fra Clas Ohlson.

– Søvnradaren er utviklet av det norske teknologiselskapet Novelda, forteller Engstrøm. Han er overlege og førsteamanuensis og leder forskningsprosjektet, mens Heglum er phd-kandidat med sivilingeniørbakgrunn i kybernetikk fra NTNU.

Siden 2017 har de jobbet med å finne en god måte å bruke søvnsensoren på.

– Dette er veldig spennende for oss. Det er flere pasientgrupper som knapt har kunnet blitt målt før. Med søvnradaren kan vi måle bevegelse og søvn uten at det plager pasientene eller går ut over privatlivets grenser, sier Heglum.

Problemet med PSG er at den krever mye utstyr. Det tar fort en time å få på seg alle elektrodene. Å sove med utstyret på kan i seg selv forstyrre søvnen. Det har redusert tilbudet for pasientgrupper som barn, svært syke pasienter som ikke orker å gjennomgå undersøkelsen, og psykiatriske pasienter, ettersom de lange ledningene kan være farlig ved selvmordsrisiko.

Andre enklere undersøkelsesmetoder for søvn er enten nesten like omfattende, eller de gir begrenset med informasjon.

Siden prosjektet skjøt fart er det gjennomført en rekke parallellundersøkelser med PSG og søvnradaren. De samarbeider med Østmarka (St. Olav, divisjon psykisk helsevern) der sensorene er blitt montert i taket i rommene.

– På Østmarka kan det manipuleres med typen lys som en del av behandlingen. Lyset er med på å regulere døgnrytmen vår. Hovedmålet med lysbehandlingen er å få pasientene fortere friske, og de kan både i denne og andre sammenhenger ha nytte av å evaluere effekten av søvn, sier Engstrøm.

Studien skal være ferdig i løpet av våren 2019. Den kommer til å gi 14 terrabyte med radardata som skal leses og analyseres før det eventuelt kan dras noen konklusjoner.

I tillegg er tanken at radaren skal inngå direkte i Østmarkas kliniske drift.

– Tidligere har personalet måttet gå inn hver halvtime til de som er akuttinnlagt for å se at alt er greit. Hvis man på radaren på vaktrommet kan se at pasientene sover rolig, slipper man å gå inn og forstyrre, sier Heglum.

Barn som kommer til søvnutredning har fram til nå blitt lagt inn på Barn intensiv for én natt, hvor de er blitt målt med PSG. Ettersom det er influensasesong om vinteren og mindre kapasitet om sommeren, kan disse utredningene kun gjennomføres om høsten eller våren.

– På intensivavdelingen er det mye som skjer og barna kobles opp med masse elektronikk. Avdelingen er ofte full og man vil gjerne bli kvitt polikliniske pasienter. Hvis vi heller kunne ha målt med radaren hjemme hos barna, så ville vi kanskje ha oppdaget at sykehusundersøkelsen ikke er så veldig god, sier Engstrøm.

– En søvnundersøkelse av barn kan for eksempel avdekke søvnapné, sier Engstrøm. Når det skjer kan det gi atferdsproblemer som kan diagnostiseres som andre ting.

Tidligere deltok Engstrøm i et prosjekt der de undersøkte søvnen hos alvorlig syke kreftpasienter, med forventet overlevelse på tre måneder. Ingen av pasientene orket tanken på å få påmontert seg PSG.

– Dette er en pasientgruppe som får mye tunge medisiner, gjerne opiater. Selvsagt må man lindre smerten, men hvis man får søvnproblemer kan det også være med på å forkorte livet. Hadde vi hatt søvnradaren, kunne vi ha målt bevegelse og søvn uten at det plaget dem, sier han.

Man kan også se radaren for seg som et «utgangsmål» for behandling av depresjon.

– Det kan ofte være vanskelig å skille årsak og virkning på søvnproblemer og depresjon. Hvis man ser søvnen normalisere seg er det i alle fall et godt tegn, sier Heglum.

De to forskerne mener at dersom sensoren tas i bruk for fullt, vil den kunne senke terskelen for kliniske søvnundersøkelser for alle pasientgrupper.

– Vi ønsker å ende opp med en måte å bruke radaren på som vi vet fungerer. At vi kan si at dette definitivt er en dings man kan bruke til å måle søvn. Den virker, sier Heglum.


Anbefalte artikler

Om skribenten: Sykdomsportalen

Redaksjonen i Sykdomsportalen.no publiserer nyheter og informasjon fra våre informasjons- og nyhetskilder.